Nagy László: Dei elskande (Szeretők in Norwegian)
Szeretők (Hungarian)Halántékuknál óra: fémvirág, ketyegve hullik mérges harmata. Csillaghullásos most az éjszaka, az ég suhog, mint óriási ág.
Ha már az ember kisded nem lehet, mint föld a ködben forog, hánytorog, a percek verik, mint meteorok a tengert, mint a Krisztust a szögek.
Ha már a férfi gond füvén legel, csak így szól: Csillag szakad, hallod-e? Hogy elsüllyedünk végül, vallod-e? Az asszony vár és vágyakban delel.
És ingecskéje lágyan fönnakad a csípején, már nem tudsz ártani idő, halál, már alvó lábai megébredtek és világítanak.
|
Dei elskande (Norwegian)Ein blome av metall, ei klokke, står ved tinningen og tikkar giftig dogg. På himmelkvelven sprakar stjerneskot og natta susar som ei lauvtung grein.
Lik jorda i si tåke vrid dei seg, men aldri kan dei bli som barn igjen. Minutta slår dei som ein meteor mot hav, som naglane mot Kristi kropp.
Og mannen på si beitemark av sorg, han seier: «Høyrde du, ei stjerne fall? Trur du vi søkk i mørke djup til sist?» Men kvinna ventar i sin heite trå.
Om hennar hofter fløymer serken mjukt. Og tid og død kan ikkje skade meir. To nakne føter sov; nå vaknar dei og lyser som eit lite morgengry.
|