Jacobsen, Rolf: I januar
I januar (Norwegian)O alt hva du kan i januar I januar Og ta en bok i hånden, blåse litt støv Hva kan du mer i januar, – Sett deg. Legg ut din store kabal By det en mørkere tobakk? Klyve opp på en stige Men nu i januar – da skal du vente på ditt hjerte.
|
Januárban (Hungarian)Ó, mennyi mindent tehetsz januárban, Januárban, mikor minden zárva s az utakat cement borítja, melybe kiállhatsz s lábaddal lyukakat nyomhatsz. De tehetsz mást is. Maradhatsz nyugodtan bent is, kirámolhatsz egy-egy fiókot s rátalálhatsz képekre ifjú éveidből, hogy eltüzeld - vagy hogy várj még velük egy kissé. S könyvet vehetsz kezedbe, lefújhatod róla a port, s a lassan visszafelé pergetett lapok akár a könnyű havazás. A levelek merev betűikkel megannyi kézfogás tengerentúlról ide, miközénk, e hangnélküli tájra, hol egyforma minden, minden arc lapos, akár az órák számlapja, fölvonják szemöldöküket, amikor türelmetlen gondolatod támad. Januárban mi mást tehetsz, mikor már minden szót holttá beszéltél s most körötted hevernek mint gyűrött újságok, s minden seb kötszerrel körültekerve s minden nyom elmosódva, járkálsz s a deszkák nyikorgását hallgatod, s a kályhamordulást, olyan, akár a csontját vigyázó kutyáé. - Ülj le. Rakj pasziánszot,
mely sose jön ki, s kérdezd, tehetsz-e még szívedért többet is. Sötétebb dohánnyal kínáld? Létrára mássz s a kémény roppant füstjét vond föl, mintha zászlót, a felhők örömére, melyek tépázottan jönnek egyenesen Karéliából, hogy új napokat költsenek ki és kicsi sárga napocskát, hamarosan meglátod a palánk fölött majd, februárban. De januárban, most - várjál szívedre. A csillagok ágyadnál hadd csőrien jenek. Homlok és arc bukkan elő a sarki lényben. Ólomszín függönyök mögött emeli alacsony lámpáját párnádnál, hogy megvizsgálhassa, vonásaid változtak-e
|